På torsdag reiste gutta på hytta til farmor. De var utrolig gira på dette, og var veldig klare på hva de skulle gjøre der; sove. Vi hadde forberedt de veldig på akkurat det, fordi de har jo nesten ikke sovet borte siden de ble født, og nå har de ikke sovet borte på hvertfall ett år. Er nok ikke mange som har lyst å ha to små diabetikere på overnattingsbesøk. Det er et stort ansvar på natta, pluss at man må stå opp et par ganger for å sjekke blodsukkeret, evt. regulere, gi saft e.l., samt skifte bleie. Uansett, nå var jo pappa Pål med, så da var det ikke no problem. Men vi var selvsagt spente på hvordan det skulle gå med legginga. Det hadde hvertfall gått som en lek. De hadde lagt seg pent ned, gjort akkurat som hjemme. Teodor sovna først, Tobias susa i en halvtime, før han nådde drømmeland! Flotte greier. De sitter i skrivende stund på en kafé som de stoppa på, på vei hjem. Bildene jeg legger ut her er mmsbilder som jeg har fått i fra Pål. Dere skal få se mange flere bilder når de kommer hjem (jeg sendte nemlig kameraet med Pål, noe han var kjempebegeistra for;-D Not...!), også får jeg nok høre mange historier av to ivrige små.
Tilbake til overskrifta. Igjen, og igjen, og igjen så må jeg skryte av Pål. Han er en utrolig flink pappa. Han er så flink til å ta med gutta på ting, han har full kontroll på sykdommen, og tar alle utfordringer på strak arm. Han er med på alt de gjør, og stiller opp i hvilken som helst situasjon! Også er det helt utrolig og se hvor enormt glade han er i barna sine. Noe som selvfølgelig er gjensidig. Pål er guttas helt og bestevenn, og de koser seg vanvittig mye sammen. Pål er helt unik, og forholdet mellom gutta og Pål er helt unikt. Og jeg føler meg heldig som har en så flott samboer, med ståpå vilje uansett hvor tøft ting kan være.
Du er flink Pål.
Ps: Thelma har ikke sånne utstopperører, men hetta dro ørene fram. Hihi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar