I dag starta Teodor på pumpe. Insulinbehovet hans har blitt veldig mye større de siste ukene, så med dette unngår vi en del stikking. Er fortsatt blodsukkermåling annenhver time døgnet rundt også må insulin, slange og nål byttes på pumpa tredje hver dag. Nåla på pumpa er ganske stor, så det er ikke noe gøy å gjøre det. Da må de holdes fast for å få satt den, men det går da stort sett bra. Teodor reagerer på samme måte som Tobias, det er ikke noe problem å ha på pumpa. Nesten som om de skjønner at de slipper å bli stukket med penn hele dagen... De er hvertfall kjempeflinke begge to, ikke noe klaging på "datan", som vi kaller det, så jeg er kjempestolt! Nå blir utfordringa og finne ut hvor mye insulin Teodor trenger om dagen til de forskjellige måltidene.
Tobias har vi under god kontroll nå, så lenge han spiser så og si det samme hver dag. Godteri har vi kuttet helt ut, is også. Lørdagsgodtet består av en eske sukkerfrie dent og gutta er storfornøyde med dette:-) Dagen går ut på å holde de så stabile som mulig. De våkner gjerne med ganske lavt blodsukker, derfor leverer vi de ganske seint i barnehagen, for vi må vite at de får i seg brød eller eventuelt havregrynsgrøt da, for å få en god start på dagen. De langsomme karbohydratene er veldig viktige. Så må vi si at Eivind som er assistenten deres i barnehagen er utrolig flink, han har full kontroll på gutta og på blodsukkeret deres og setter alltid riktige doser. Vi kunne ikke vært mer heldig! Så han passer på dem hele dagen, måler blodsukker etter at vi har levert, før de spiser lunsj, gir insulin etter lunsj, måler før frukt og gir insulin etter frukt. Enda så ringes vi litt og avtaler hvor mye de skal spise og om vi mener det er rett det han tenker, men det blir bare bedre og bedre:-) Vi henter gutta ganske tidlig også, for vi må gi de middag til rett tidspunkt. De må hele tiden passe på å spise tredje hver time. Kveldsmaten er dagens viktigste måltid, for da er vi avhengig av at de spiser langsomme karbohydrater, som brød eller havregrynsgrøt. Dette er fordi de skal holde hele natten gjennom.
Mulig det er sånn det er, men vi er hvertfall utrolig takknemlig for alle de fantastisk flinke folkene vi har blitt kjent med igjennom denne prossesen. Legen til gutta, diabetessykepleierne, personalet i barnehagen... De har gjort det veldig mye enklere for oss oppi en vanskelig situasjon - og det setter vi uendelig stor pris på!!
Tror ikke alle opplever det sånn, selv om det er sånn det skal være. Tror dere har vært kjempeheldige som har truffet på så flotte folk, som alle vil det beste for godguttene våre :-). Og godt er det, når det nå først ble som det ble. Klemmer og ønsker om en fin lørdagskveld fra tante, onkel, Signe, Jonas og Markus :-)
SvarSlett