Føling

Teodor hadde sin første føling på fredag, i barnehagen. Det hadde gått veldig greit, han hadde bare blitt veldig grinete og sliten og ville bare opp på fanget, så assistenten deres hadde tatt blodsukkeret. Når han så at blodsukkeret var veldig lavt så prøvde han å få i han mat, og det ville han ha med en gang. Veldig tydelig at han kjenner sultfølelsen godt når han blir for lav og det er kjempepositivt, for da slipper vi å gi han så mye sukker. Det hender selvfølgelig at vi må det også, han fikk faktisk føling natt til lørdag også - da måtte vi gi han saft (vanlig husholdningssaft). Det som var med Teodor da, var at han våkna av seg selv og ville opp og spise litt, før han la seg til å sove igjen. Er så greit når de kjenner at de må spise selv, for det er ikke bare greit å vekke en toåring på natta for å tvinge i han mat. Han må spise når han blir for lav på natta, safta gjør sånn at han stiger fort, men det er ikke noen karbo i som holder han hele natta, så det er viktig at han får i seg et knekkebrød, brød eller til og med bare litt saltstenger i verste fall.

I går var vi i Oslo en liten tur, mormor og morfar var der sammen med koret til morfar. Ble en liten antydning til føling da også på Teodor, men da fikk vi fort i han et knekkebrød også gikk det ganske fort over. Teodor er litt roligere når han får føling virker det som, han blir bare veldig klengete. Tobias blir mer sint og fortvilt, vanskeligere å få i han noe - han må vi som regel lokke med smurf e.l., før vi får i han mat.