Sint.

http://www.ranablad.no/nyheter/article5809099.ece

Jeg har ikke ord for hvor sint jeg blir når jeg leser dette. En unge med 30 i blodsukker også sier de at de ikke kan gjøre noe??

Det verste er at når vi dro til legen med Tobias og legen vår ringte til sykehuset, så sa de også at det ikke var en hastesak. Pga sommerferie osv, osv.. Vi kunne godt ha ventet, men de lot oss slippe inn likevel. Det er helt vilt at de ikke haster barn på sykehuset med så høye verdier. Tobias hadde 56 i blodsukker (!!!), så han måtte gå på drypp i flere dager. At ikke han var mer syk, det er fortsatt ikke til å forstå. Men i likhet med de som er nevnt i artikkelen, så hadde vi jo ikke peiling der og da. Vi visste jo knapt hva diabetes var...

Jammen rart å tenke på at det er 1 og et halvt år siden førstemann fikk diagnosen. Så mye som vi har lært om sykdommen!! Det er en så utrolig omfattende sykdom, at man nesten oppleve det for å tro det. Likevel så priser jeg meg lykkelig for at vi ikke fikk noe som er verre. Vi har hvertfall muligheten til å gjøre noe for at barna våre skal overleve, det er det slettes ikke alle som har...