Altså meg! Det er hvertfall sånn jeg har følt det de siste ukene. Er vel ikke til å stikke under en stol at kroppen forandrer seg litt (for de fleste hvertfall) etter å ha født ut noen unger og det er ikke alltid like lett å takle. Føler det går litt i bølger, tenker stort sett ikke over det. Men med en gang man skal noe, så begynner jeg å bli stressa. Begynner å passe på hva jeg spiser, begynner å stresse med klær osv.. Dette irriterer meg, JEG ER JO EGENTLIG IKKE SÅNN. Jeg er jo ikke en som bryr meg om hva jeg spiser, eller hvordan jeg ser ut i forhold til den og den og den. Trodde selvtilliten kom til å vokse med alderen, eller er det sånn at den synker før man når et punkt der man skjønner hva som virkelig gjelder. At man skal gå ut for å KOSE seg, IKKE for å imponere, eller for å vise seg.
Av og til kan det føles veldig ensomt i denne "ung (relativt ung enda hvertfall;)) mamma" rollen. Er bare noen få jeg kan ringe å diskutere kropp og sånne følelser med - og de få er helt uunnværlige. Føler meg alltid bedre etterpå og begynner å rette tankene mot følgende "HVEM BRYR SEG?". Ja, du veier noen kilo for mye. Ja, du kunne sikkert vært strammere både her og der. Ja, huden kunne vært finere. Ja... Dere skjønner tegninga. Det viktigste er jo å komme seg litt ut, lufte seg litt, ha det gøy. Og det ER det det ER faktisk. Men jeg skal ærlig innrømme at det ikke alltid er like lett å tenke slik. Når man er ute så sjelden, så vil man så gjerne at alt skal være helt "perfekt" når man først kommer seg ut. Legger lista så alt, alt for høyt. I stedet for å bare ta ting som de kommer, bare slippe ned skuldrene og ha det gøy.
Bare å skrive dette ned er terapi for meg, for jeg ser hvor håpløs jeg er som tenker slik. Er bare så innmari lei av setninga "Du ser bra ut... til å være trebarnsmor!" Takk, det holder med; "du ser bra ut - punktum - slutt", en eventuelt neste gang. For trebarnsmor er jeg, men jeg er jammen jente også. Mer jente enn hva jeg antageligvis noen gang har vært før.
Nå skal jeg gå å ta noen runder med meg selv, så kicker vel fornuften inn etterhvert. Jammen var det utrolig godt å få det ut! Vi jenter altså...;D
Hehe, ellers har vi det forresten bra.
GOD HELG tu ju ååål.
Takk Ingebjørg! Takk for at du setter ord på de frustrerende følelsene, og at jeg nå slipper å føle meg alene som en noe litt dvask ung mamma! Jeg har nå i flere dager endevendt klesskapet for å finne noe å hå på meg i en dåp denne helga, prøvd alt for å ungå å se ut som jeg er fem måneder på vei og har litt i overkant mye appelsinhud! Gud, det er godt at noen er ærlige!! God helg! Håper du får til å kose deg;)
SvarSlett