I dag..

Så sinna blir man, når brora prøver å ta fra en den nye dokka si!

I dag har Teodor vært mye slapp, så å si spist ingenting. Har hatt en kjempeføling, sånn som i går. Når han får disse kraftige følingene, blir han helt vill. Stenger seg helt ute. Vil bare sove, nekter å drikke og spise. Vil helst ikke bli prata til. De to siste dagene, har vi måttet holde hender, føtter og hele han, for å true i han sånn glucogel. Begge gangene har han nok hatt blodsukker nede på 1- tallet. Hvorfor? Ja, det kan man lure på. Vi følger jo med hele tiden. Men når den eneste næringa han får i seg, er kanskje én is, eller noen pannekakebiter, så er det ingenting som holder i kroppen. Litt insulin må man jo sette, når han spiser f.eks. is. Ellers skyter jo blodsukkeret i været, men så er det om å gjøre og ikke sette for mye. Det som er problemet, er at han kan ligge fint lenge, før han plutselig banker ned. Og da er det allerede for sent, for da stenger han seg helt ute.

Det skal sies, at vi har ikke hatt sånne følinger siden begynnelsen av sykdommen. Sånn vanligvis, kan de gå ned til 3-4 tallet, men da er ikke symptomene på langt nær de samme. Da sier de bare at de er slitne, også måler man for å sjekke at det stemmer, også får de en halv kopp med saft. Dette skjer mer og mer sjelden det også, men det hender seg så klart. Det som er med guttas diabetes, at når man begynner å se en tendens, så går den i vasken neste dag. Det som funker en dag, trenger ikke nødvendigvis å funke den neste.

Uansett, det gikk bra i dag også. Men det var ABSOLUTT ikke no gøy. Det er helt forferdelig å holde han fast, for å tvinge i han noe. Helt forferdelig å se hvordan han bare legger seg ned og ikke klarer å holde øynene oppe. Håper så inderlig at han blir bedre snart, sånn at han kan begynne å spise litt igjen - så vi unngår følingene. Virkelig..