HØYREEEE

Pga operasjonen til Teodor, pluss sensoren hans som tydeligvis ikke er helt frisk - har det blitt mye stikking i det siste. Armen hans ser ikke ut om dagen. Ikke rumpa heller, for den saks skyld, men den er jo sånn konstant. Gutta vil ikke måles i leggen lenger, BARE armen - og for all del ikke fingeren. Det går de bare med på om natta. Natta er et kapittel for seg selv. (Merker at jeg rusler lenger og lenger bort i fra det jeg EGENTLIG skulle fortelle, men det dukker opp ting underveis som jeg bare må få skrevet ned.) Gutta våkner så å si aldri, bare hvis vi skyter på sensor, og av og til når vi skyter på pumpa. Målingene går av seg selv, og bleieskiftinga, og saftdrikkinga. Når vi måler holder de ut armen, når vi skifter bleie tar de beina inni bleien selv, løfter opp rumpa og hjelper til - selvfølgelig mens de sover. Hvis de er lave, så må de ha saft. Da gir vi de med tutekoppen, og de drikker i søvne. Nesten litt morsomt hvor automatisk det går, litt godt og litt vondt. Godt at det ikke er noe mas med det lenger på natta (når det ikke er noe ekstra da selvsagt), og litt vondt at de er så vant med å bli stukket og herja med, at de ikke legger merke til det lenger.. UANSETT, det jeg begynte med. Teodor skal av en eller annen grunn bare stikkes i høyre armen for tiden. Han har nemlig lært seg hva som er høyre, og hva som er "mønstre";) Så når vi kommer med bsapparat, så stikker han ut høyre armen. "Bare HØYREEEE":) Det var bare det jeg skulle fortelle - sånn egentlig;)