Diabeteskontroll på sykehuset

Æsj, bildene ble i litt feil rekkefølge, men det får være.

Vi var i hvertfall på kontroll på sykehuset i dag. Vi fryktet at langdtidsblodsukkeret kom til å være høyere i dag, rett og slett fordi vi har hatt en del høye målinger i det siste. MEN, Teodor sin lå på 7,5 og Tobias 7,7. Forrige gang hadde begge 7,6. Det var herlig å høre:-)

Ellers hadde vi med to (tre - Thelma var også med) solstråler på kontroll i dag. De gleda seg til å treffe Åseås, som de kaller Åse, og Sjur. Og selvfølgelig; kjøre politibil! Vi satt bare med store øyne da alle spørsmål ble besvart med "JA!". "Får jeg litt blod av deg?" "Får jeg veie deg?" "Får jeg sjekke høyden din?" "Får jeg måle blodtrykket?" "Får jeg se på pumpa di?"

Gutta troppa villig opp til alt, og de koste seg virkelig på sykehuset i dag. Den eneste gangen Åseås fikk et nei, var når hun spurte: "Får jeg ta blodtrykket en gang til?" "Nei!" sa Teodor, én gang fikk holde:-D

Må skryte litt av godgutta i dag, for det var deilig å sitte å se på at alt gikk så på skinner for en gangs skyld. Første kontrollen vi var på, prøvde vi å få de på vekta. Da var det bare å gi opp etter en tjue minutters tid. Det er klart de blir større, men jeg tror også det handler om at de har vokst en forståelse for hvordan situasjonen er. Og det ser ut til at de takler den med et smil! De kjenner godt på seg selv når de er lave, heldigvis. Sensoren hadde vært litt ute av rekkevide på sykehuset i dag, så da målte den ikke rett når den kom tilbake igjen. Apparatet målte 8,0, mens Teodor kom å satte seg i fanget på pappa og spurte etter mat. Da skjønte vi fort at han var lav, og ikke lenge etter oppdaterte apparatet med 2,2. Men Åseås ordna opp, og tok med seg lille Teodor for å finne litt juice og knekkebrød med syltetøy. Storsvært!

Et annet eksempel på forståelsen er fra i går; Tobias og pappaen var på barnerommet, mens Teodor satt alene på kjøkkenet og spiste. Plutselig kommer han inn og sier; "jeg må ha insulin pappa." Vi sperra opp øynene begge to, han er jo vant med at vi gir han det enten før han har spist noe eller mens. Så om han kjente det på kroppen, eller bare ikke skjønte hvorfor han ikke skulle få medisin i dag - det vet ikke jeg. Men de har i hvertfall begynt å ta til seg alt som skjer rundt dem mtp diabetesen. Og det er jo fint, for gradvis blir jo dette mer og mer i deres hender.

Tilbake til kontrollen: Blodtrykket var fint. Langtidsblodsukkeret som sagt; fint. Vekt; 17.2 på Teo og 17.8 på Tob, om jeg ikke husker helt feil. Høyde; rundt 96 på begge to. Vi klarte til og med å ta med urinprøve, hehe. Måtte le for meg selv da jeg så pappaen holde et halvlitermål, mens Teodor prøvde sitt beste for å skvise ut et par dråper oppi plastikkoppen. Blir vel nødt til å gå å kjøpe et nytt halvlitermål i morgen;-D Teodor klarte det han, og var lite stolt når han så hva han hadde greid. Tross iherdig innsats fra Tobias, ble det ingen gyldne dråper fra han, men vi satser på bedre lykke neste gang:-D

Alt i alt, legen var fornøyd, diabetessykepleieren var fornøyd - så noe riktig må vi nok gjøre. Selv om vi klør oss i hodet og mister motet litt innimellom. Det er godt å få en bekreftelse innimellom i form av sånne tall, det føles som et aldri så lite klapp på skuldra. Og det trengs for motivasjon!

Ha en fin onsdag alle sammen. Tjo hei kjøttdeig.