Tøffe treåringer!

Teodor (til venstre), er en skikkelig morroklump! En liten luring, og en kosegutt.Han kan masse, og klarer alt selv. Interessene hans er alt som vi gjør. Kjøre bil, skru ting, reparere, vaske osv.. Han elsker å være ute, elsker spesielt regn. Plaske i søledammer er tipp topp, tommel opp! Teodor elsker oppmerksomhet, men blir gjerne litt blyg i store sammenhenger, før han blir varm i trøya. Teodor er en ordentlig kosegutt, hvertfall når kvelden natta nærmer seg. Det hender støtt og stadig, at pappa Pål våkner med en stor suss midt på truten, evt i panna. Midt på natta, eller tidlig på morningen:-) Begge gutta er kjempeglad i familien sin. Prater stadig vekk om mormor og morfar, og blir superglad når de får besøk av farfar og Jorunn, onkel Kim, som nå tante Ingrid osv.. De prater med oldemor innimellom, og nevner støtt og stadig om søskenbarna sine på Kolvereid. Når farmor kommer å henter de i barnehagen, blir de helt ville. Personale i barnehagen, har fortalt at det er sjelden de har sett unger som blir så i ekstase når besteforeldrene kommer. Begge to er skikkelig farmorgutter:-) Teodor har også blitt veldig flink til å si i fra når han har lavt blodsukker. Han hadde sagt til assistenten sin i barnehagen her om dagen, at han hadde lavt blodsukker. Eivind hadde sjekka apparatet, og de viste 6 (eller no sånt). Men Teodor ga seg ikke, så Eivind hadde målt i armen først. Den var på 5 (eller no sånt). Men Teodor ga seg fremdeles ikke, så Eivind målte til slutt i fingeren. Da var han på 2-3 tallet. Vi kan selvfølgelig ikke lene oss på dette, men det er oftere og oftere han kommer å sier i fra at han er sliten, når blodsukkeret er lavt. Og det er jo flott:-)

Tobias er storebroren, veldig veslevoksen til tider. Setter gjerne pekefingeren litt framfor sin 14 minutter yngre bror, hvis han gjør ugang. Det skal vel høre med til historien, at ugang - det gjør de begge to;-D Men er man storebror, så er man storebror:-) Tobias (Teodor også selvfølgelig) sier uendelig mye rart for tiden. De plukker med seg alt av ord og uttrykk, og spør om alt mulig. De kan alle bokstavene, og begynner å lære seg hvem som hører til hvilken bokstav. Altså pappa bokstavene er P, farmor har fisk bokstavene - eller F. Begge gutta er godt i gang med bleiesluttinga, men diabetesen er en liten hake, som forsinker dem litt i prosessen. Men de er med godt mot. Det er mange dager, der de har gått helt uten bleie, og hatt null uhell. Så det syns vi er flott:-) De ser aldri på barnetv, aldri som i aldri. Og vi mistenker at vi har funnet grunnen nå. De har antageligvis dårlig syn. Vi skal på synskontroll 29.. Så da får vi vel svar på det. De klager ofte over "aua" øynene når vi ser på TV, eller bare små videosnutter på dataen. "Jeg kan ikke se på barneTV, jeg får så "aua" hodet og øynene," sier Tobias da. De utøver en stor forståelse for sykdommen sin, og dataen som er på 24 timer i døgnet, pluss sensoren - de har ikke klaga én gang. Flinke, store gutter. Tobias er en mester til å danse, og elsker spesielt å vrikke rumpa etter "Waka, waka".

Det meste jeg skriver på Teodor, kunne jeg nok skrevet om Tobias, og omvendt. Selv om de er to personer, så er de sammen HELE tiden. Og gjør stort sett det samme, og hermer etter hverandre osv.. De elsker lillesøster Thelma begge to, og har aldri gjort henne noe vondt, eller blitt sint på henne.

Verdens beste gutter, som jeg er så uendelig glad i! De gir meg så enormt mye, og overrasker meg med nye ferdigheter og kjærlighet, dag til dag. Morsomme, kule, flinke og nydelige to små, som jeg aldri kunne vært foruten!

Klem fra mamma<3