4 på rad

Tobias i de nye klærne som han fikk tilsendt fra tante Line Marit, onkel Brynjulf, Markus, Jonas og Signe. Markus og Jonas hadde lagt med fine tegninger til han og morfar hadde kjøpt biler til både han og Teodor. Kjempkoselig, tusen takk igjen:-))

Vel... Nå har vi altså hatt fire følinger på tre dager. I går kveld var det ille, for da hadde han plutselig 2,8 ti minutter etter at han hadde sovna. Flaks at vi tar blodsukkeret så ofte enda, ellers kunne det jo gått veldig mye lavere. Vi måtte smøre syltetøy inne i munnen på han i går også fikk vi beskjed fra sykehuset at vi var nødt til å vekke han og få i han mat. Lett å gjøre det med en toåring som akkurat har sovna, men vi måtte tvinge han opp, og etter vel en time spiste han ei brødskive. Grunnen til at han må spise er at det raske sukkeret som vi gir han når han får føling bare gjør sånn blodsukkeret går fort opp, men det går like raskt ned igjen. Det som er viktig da er å gi han noe som holder blodsukkeret stabilt.

Dagen i dag har vært helt grei, men han fikk føling rett før middag igjen. Uansett bedre når han får føling på dagen, for da har vi kontroll på han og vet at vi antageligvis får i han mat etterpå, verre når det er natt for da må vi jobbe så utrolig hardt og det er også helt forferdelig å måtte plage han hele tida når han sover. I ettermiddag steg blodsukkeret hans så mye at det bare sto HI på måleren, det vil altså si at han hadde over 29. (Det skal nevnes at det er ikke vi som har tatt alle avgjørelsene på hvor mye vi skal gi, vi har som regel rådført oss med sykehuset og de blir heller ikke kloke på dette enda.) Vi ringte selvfølgelig sykehuset da og fikk beskjed om hvor mye vi skulle gi. Det gjorde vi også senere på kvelden, for vi var veldig usikre og ville forsikre oss om at han ikke skulle få for mye insulin igjen. Vi ville ikke risikere en ny føling igjen i natt. Sykehuset forsikra oss om at hvis vi ga så og så mye, så ville det ikke gå ned til mer enn ti. Vi spurte de flere ganger og de var sikre. Så dro Pål på sykehuset for å levere notatene jeg har skrevet i helga, mens jeg var alene hjemme med gutta. Usikker som jeg var på at ting hadde gått rett for seg, tok jeg blodsukkeret kl. 21.15, da lå det på 3,4... Altså han hadde føling, igjen... Jeg måtte selvfølgelig ringe sykehuset og de ba meg ta i fingeren for å se om det hadde gått mer ned, det lå på 3. Så da var det pån igjen med smøring av syltetøy i munnen også måtte jeg gi han søt saft. Men som vi sier til sykehuset, når sykepleieren snakker med legen og han sier vi skal gi så og så mye også får han føling likevel, hvordan skal vi bli kloke på dette? Grunnen til at blodsukkeret har vært passe greit på sykehuset er fordi der er han nesten ikke noe aktiv og der spiste han bare brødskiver, så der var det lett og se ett mønster. Her hjemme er han aktiv hele tida og spiser regelmessige måltider, men forskjellig mengde fra gang til gang.

Vi valgte hvertfall ikke å vekke han i kveld, ettersom at blodsukkeret steg ganske greit etter at vi fikk i han safta. Vi står heller opp og måler en gang i timen, sånn at han får fred og får sove ei hel natt. Det viktigste er at han får det så bra som mulig oppi alt dette, to følinger på en dag og at blodsukkeret hopper fra 3 til over 29 på ett døgn, tar på for en liten kropp. Vi får så vondt, så vondt av gutten vår og vi jobber som bare det for å få blodsukkeret til å holde seg så stabilt som mulig. Vi ser allerede hvor vi har gjort noen feil, som vi bare gjør annerledes neste dag. Tror ikke det er noen annen måte å lære på med dette, enn at man må gjøre seg opp erfaringer. Vi får håpe at vi i samråd med sykehuset, får en mye bedre uke fra i morgen av! For Tobias` skyld!