Surrete

Jeg er latterlig surrete om dagen, til min og Pål sin store frustrasjon. Før Thelma kom til verden, var det jeg som brukte å minne på Pål om alle hans gjøremål for dagen... Vel, sånn er det ikke lenger. Nå er det vel heller omvendt. Og telefonen, den er alltid borte. Tror jaggu det er noe i ordet ammetåke jeg, håper hvertfall det, for da kan jeg håpe at jeg ikke blir like surrete når amminga er over;-D