Oppdatering

På tide med en liten oppdatering mtp diabetesen.

Det går greit, verken mer eller mindre egentlig. Gutta våkner som regel enten med "perfekt" blodsukker, eller litt for lae. 4-5 når de våkner er supert, men om de våkner på rundt 3 blir det litt for lavt - de vil jo som regel ikke spise med en gang de våkner. Hvis de våkner med litt for lavt blodsukker må de få litt sukkersaft eller en kjeks e.l.. Ellers fortsetter de bare å synke.

På dagen har Eivind stålkontroll, all ære til han. Det merkes så utrolig godt på humøret deres når de kommer hjem og de har hatt mellom 4-7 en hel dag. Utfordringa er gjerne på kvelden, det å få i gutta langsomme karbohydrater, for det er ikke bestandig de vil spise. Vi måler kl. sju - en time etter at de har lagt seg, for da får vi et inntrykk av hvor riktig dosen til middagen har vært. Av og til er de for lave kl. sju og da prøver vi å ha litt is i magen for de stiger nesten bestandig, men da må vi selvsagt måle litt oftere. Noen ganger er de også helt supre, altså rundt 10 og noen ganger er de for høye, slik at vi må korrigere. Vi måler uansett rundt ni, også rundt elleve. Da er det samme prosedyre.

På natta mater jeg Thelma og Pål er oppe og måler en eller to ganger, og eventuelt skifter bleie. Hvis de er litt høye, tisser de gjerne mye.

Jeg må skrive noen ord om Pål (og litt Eivind): De er så flinke! Pål har ansvaret for medisineringen i huset. Vi fant ut at dette ble det beste, fordi de skifter behov for hver uke og da hadde det blitt bare ekstraarbeid om jeg og Pål skulle ha stått å diskutert dosene for hver gang. Vi hadde sikkert vært masse uenig og da tror jeg vi hadde gjort det mer vanskelig for oss selv. Litt ansvarsfordeling har det blitt i huset her, jeg har Thelma, Pål har medisinering, jeg har ansvaret for å bytte slange og insulin i pumpene hver tredje dag, Pål tar gutta på nettene osv.. Vi gjør alt som gjør at ting går så enkelt og smertefritt som mulig. Uansett, tilbake til det jeg skulle skrive om - Pål, og Eivind. Pål får ekstremt mye skryt av de på sykehuset. De sier at han kanskje er litt for flink og at det er ingen som har fått kontroll så raskt før. Samarbeidet mellom han og Eivind er supert og de greier faktisk å holde gutta på et normalt blodsukker gjennom hele dagen, så lenge det ikke er noe galt med pumpa, de er syke etc.. Jeg må bare skryte litt av dem, for dette er ingen enkel oppgave på to toåringer. Eneste ulempen med å holde de på et så normalt nivå som mulig, er at det er større fare for følinger - når det er sagt, så skjer det ikke ofte lenger. Og pga at vi måler så ofte, så blir det aldri alvorlig. De måler 4-5 ganger i barnehagen fra halv ti til halv fire - på den måten vet vi at det ikke skjer noe ille. Målet er jo selvfølgelig å bare måle før måltider, men det er nok et stykke fram i horisonten. Vi tar en dag av gangen, og målet vårt nå er å holde de så normale som mulig. Med en gang blodsukkeret skyter i været, blir de i kjempedårlig form, grinete, får vondt i hodet og blir "sliten i magen" som de sier. Det er derfor Pål jobber så hardt for å holde de nede, så de skal slippe å være syke selvom de er syke.

Pål, med hjelp fra Eivind: Dere er helt utrolige! Og Pål, jeg vet du jobber hardt og jeg vet du tenker på dette 24 timer i døgnet, men du greier dette så fantastisk bra. All ære til deg og til Eivind. Tusen takk for at dere fikser det så bra og samarbeider så bra, at gutta holder seg så normale som mulig! Jeg tror Pål, at du vet mer om diabetes enn de fleste nå;-D

Og til slutt, så vil jeg si at fremtiden ser lysere ut. Diabetessykepleieren og legen vår, har søkt om en sensor til gutta, som skal skytes inn i armen på dem. Den måler blodsukkeret til hver en tid og den kan stilles inn slik at den sier i fra om de blir for lave. Da trenger vi bare stikke dem to ganger i døgnet, for å sjekke at den fungerer bra - og selvfølgelig når vi skal bytte på pumpa. Ååååå, det høres så befriende ut!!:-D Den er litt i testingfasen enda og helt ny i Norge, men vi håper at vi kommer i gang med den om ikke så alt for lenge.