Diabetes.

Jeg skjønner veldig, veldig godt at folk vet lite om hva det innebærer å leve med diabetes. Jeg husker da vi fikk diagnosen - vi hadde ikke peiling. Omfanget var mye større enn det vi kunne forestille oss, en 24 timers "jobb". Og vi har jobbet hardt for å komme dit vi er i dag. Hvor vi er i dag? Tja... Vi er der at vi har kontroll, men i hvertfall annenhver dag skjer det et eller annet som ikke gjør det enkelt for oss. Tett slange, pumpe som faller av, pumpe som ikke funker, sensor som er ubrukbar, sensor som faller av osv., osv., osv.. Gutta spiser hva de vil, men veldig lite godteri. Da får de heller et glass pepsi max, eller en Mariekjeks. Vi skulle gjerne gitt de godteri vi, men da får det konsekvenser, da godteri har ettervirkninger, så sukkeret surrer til hele natta. En liten sjokolade, eller en is eller noe lignende går greit, men da helst midt på dagen. Da slipper vi hvertfall å slite på natta:) (ikke det at en 3-åring skal ha så mye godteri uansett altså, jeg tenker mer på lørdagsgodtet her:))

Det er synd at "diabetes type 2", ikke har et annet navn enn "diabetes type 2". Diabetes type 1 og diabetes type 2, blir så alt for ofte forvekslet. Det er utrolig mange som jeg prater med, som tror at disse to typene er det samme. Og jeg skal være ærlig, jeg tar meg selv i å bli litt irritert. Bare for en kort stund, før jeg husker på at jeg visste ingenting jeg heller, før. Diabetes type 2 forbindes ofte med arv, overvekt, lite fysisk aktivitet. Blir gjerne kalt en livstilssykdom. De som har diabetes type 2, produserer enda insulin, men insulinproduksjonen er redusert. Denne diagnosen kan kontrolleres med riktig kosthold og trening.

De som har diagnosen diabetes type 1 er insulinavhengige. De produserer ikke insulin lenger. Av grunner man ikke kjenner til har kroppens eget forsvarsapparat oppfattet de insulinproduserende cellene som fremmedelementer og ødelagt dem. De må ha insulin i form av sprøyter, kan ikke ta tabletter. Det er ca. 300 barn under 15 år som får type 1 diabetes hvert år (i Norge). Diabetes type 1 er kronisk, den forsvinner ikke om med riktig kosthold og trening. Gutta kommer til å være insulinavhengig resten av livet. Årsaken til type 1 diabetes vites fortsatt ikke...

Sykdommen er med oss hele tida, alt som puttes inn i munnen på gutta må settes insulin for (med unntak av vann, fun light saft og pepsi max, og grønnsaker). Vi må også treffe riktig på dosene, ellers må vi korrigere. Vi må bytte insulin tredje hver dag, bytte nåler tredje hver dag, sensorer én gang i uka. Sett at alt funker som det skal, ellers er det oftere. Så er det måling på natta, som er hvertfall én gang, av og til to. Kommer helt an på hvordan vi treffer.

I morgen skal vi på kontroll igjen. Jeg tipper det går bra, Pål Remi er så utrolig flink. Jeg kan ikke skryte nok av han, han har alt inne. Vet akkurat hvor mye karbo det er i alt, treffer nesten alltid på alt. Står opp på natta, ordner og styrer. Nei, jeg gir meg over.. Så mye som han har stått på for disse gutta for at de skal ha det best mulig. Verdens flinkeste og flotteste pappa! Og guttas helt;D

Lo litt av oss selv i går. Natta ble tilbragt på hver vår ende av sofaen. Ei våken med magesyke, Tobias i storsenga og Teo snorkende på sitt rom. Vi var skvisa ut av sengene, så da la vi oss like greit på sofaen:)

Vi har det bra altså, vi kunne hatt det så mye, mye verre. Men slitne, det blir vi. Jeg kommer tilbake til resultater etter at vi har vært på kontroll i morgen:)

Jeg skrev dette innlegget i går, men glemte å legge det ut;)... Derfor står det at i dag er i morgen:D