Morfar/oldefar

(Bildet er tatt av Line Marit den 3. april)

4. april slutta hjertet til min kjære morfar å slå. Flotte, oppegående, omtenksomme og morsomme morfar som har vært som min andre pappa, ettersom han og mormor har bodd i nabohuset i alle år. Jeg er utrolig trist for at jeg ikke fikk sett han en siste gang, eller prata med han, men alt skjedde så fort. Uansett, opp i det hele, er jeg glad han var oppegående og full av liv helt til siste slutt. Selvfølgelig også at han sovna stille inn uten å kjenne smerte. Som søstra mi så fint skrev i sin blogg:

"Et hjerte av godhet har sluttet å slå,

vi unner deg hvile, men savner deg så."

Jeg kunne ikke ordlagt meg bedre selv. Han ble nesten 90 år, så vi er heldige som har hatt han så lenge, selvom man helst skulle hatt de for bestandig.

Når jeg skal minnes min morfar, kommer jeg til å minnes en flott mann som stilte opp for alt og alle. Etter mormor ble blind, har han vaska, laga mat og passa på henne og de har klart seg kjempebra i huset sitt sammen. 60 år, hadde de vært gift om morfar hadde levd til september! Morfar var utrolig komisk og hadde alltid en morsom kommentar på lur, han kjørte bil, samla frimerker, tok bilder, hadde flere pcer og mobiler (nyere enn mine) og han var til og med på facebook.

På lørdag reiser jeg hjem til familien min og gleder meg til å være sammen med dem. Det kommer til å bli rart at morfar ikke er der å ønsker meg velkommen, men han kommer alltid til å være med meg i hjertet mitt!

Vi savner deg alle sammen.

Glad i deg kjære morfar!